Lotus 101

Lotus 101 kort fortalt

Lotus 101 var bilen som laget deltok med i Formel 1-verdensmesterskapet i 1989. Den ble kjørt av tre ganger mester Nelson Piquet og Satoru Nakajima.

Dette er en racerbil, ikke en gatebil, så i denne artikkelen snakker vi mest om utviklingen og betydningen av sesongen. Den lyse gule Camel-fargen ble en av de mest kjente symbolene det året.

Utvikling og teknikk

Gérard Ducarouges avgang i 1988 førte til at Frank Dernie ble teknisk direktør, men mesteparten av arbeidet ble gjort av sjefskonstruktøren Mike Coughlan. Bilen ble utviklet raskt, på bare noen uker.

Etter at 1,5-liters turbo-motorer ble forbudt, valgte laget Judd CV V8-atmosfæremotoren. For å kompensere for tap av effekt, ble det forsøkt å utvikle en 5-ventilssylindertopp med Tickford, men denne ideen ble senere skrinlagt. På grunn av den mindre motoren kunne bilen være mindre og lettere.

Sesongen

Den innledende optimismen forsvant raskt: Judd-motoren hadde rundt 610 hk — omtrent 80 hk mindre enn den dominerende McLaren Honda V10, og Goodyear-dekkene var mest tilpasset McLaren og Ferrari. Etter de første syv løpene ble det kun scoret poeng én gang.

Etter Storbritannias Grand Prix, hvor Piquet kom på fjerdeplass, overtalte Chapman-familien Peter Warr og styreleder Fred Bushell til å forlate laget, og Tony Rudd ble utnevnt til administrerende direktør. På Spa-banen kvalifiserte ingen av de to Lotus-bilene seg for første gang siden 1958, men mot slutten av sesongen kom Piquet på fjerdeplass i Japan og Nakajima i Australia — Nakajima satte også raskeste runde i regnet.

Verdi og om den kan sees

Gjennom sesongen samlet laget 15 poeng — mest Lotus har oppnådd på ett år i atmosfære-motorerens æra før lagets fall i 1994.

De gjenværende eksemplarene tilhører samlinger og museer; på historiske bilarrangementer, som for eksempel Goodwood, kan man noen ganger se den kjøre.

Versjoner

Dette er en racerbil, så det finnes ingen utstyrsversjoner; vi oppgir de viktigste variantene.

Lotus 101 og nærmeste forgjengere

Lotus 101 — en overgangsbil: utilstrekkelig kraftig motor og dekkene tillot ikke mer, selv om sesongen endte med to fjerdeplasser.

Vanlige spørsmål