Ferrari 375 Plus

375 Plus kort fortalt

Ferrari 375 Plus — sportbilen fra 1954 med nesten 5 liters Lampredi V12-motor. Modellen deltok i internasjonale løp og vant flere kjente konkurranser, blant annet Le Mans 24-timers løp og Carrera Panamericana.

Karosseriet er en «Pinin Farina» spyder basert på 375 MM-stilen, men med en større bakre tankutstikk.

Historie og utvikling

Motoren ble utviklet basert på erfaringene fra 375 MM og 375 Formel 1-bilene: sylinderdiameter — 84 mm, slaglengde — 74,5 mm, slagvolum — omtrent 4 954 cm³. Ny var også rammen av 505-type stålrør.

Hjulbasen (2 600 mm) var den samme som på 375 MM, men bakakselen ble av «de Dion»-type, noe som forbedret balansen og grepet. Bremsene var fortsatt trommelbremser, og tanken var på 190 liter, noe som var svært fordelaktig i lange løp.

Teknikk og prestasjoner

De fleste bilene ytet omtrent 330 hk ved 6 000 o/min, noen opp mot 345 hk, og toppfarten var rundt 280 km/t. Motoren ble matet av tre «Weber 46 DCF/3» karburatorer.

Karrieren startet sakte — bilen fullførte verken Giro di Sicilia eller Mille Miglia. Likevel vant José Froilán González og Maurice Trintignant Le Mans 24-timersløpet i 1954, første gang siden 1949 at Ferrari vant, og de slo fabrikkslaget «Jaguar D-Type». Dessuten vant de Carrera Panamericana, Buenos Aires 1000 km, Agadir GP og Silverstone-løpet.

Hvor kan man se den og er den til salgs

Noen eksemplarer av 375 Plus er utstilt i museer og prestisjefylte bilkonkurranser, andre er i private samlinger. De dukker også opp på utstillinger og messer for klassiske biler.

Modellen selges svært sjelden, og prisen annonseres ikke offentlig. Dette er en av de mest verdifulle Ferrari-løpsbilene fra 1950-tallet.

Versjoner og utvikling

375 Plus-eksemplarene var løpsbiler, men det finnes også en spesielt unik veibil.

375 Plus og nært Ferrari

375 Plus — den mest kraftfulle av denne triologien og den eneste som vant Le Mans 24-timersløpet.

Vanlige spørsmål